1. FANCY DAGGERS

Listen, do you hear me now
Singing in your mind?
Feel my screams that chills this night
Over land and river

Come and break an oath with me
The one that makes you laugh
With fancy daggers carving names
Upon your mental wall

I sold my world for its and bits
Ready to declair
War upon this throne of man
Wicked woman, wicked man

Wicked man, wicker man,
wicker man, wicker man
Give me peace

Wicked woman, wicker woman,
wicker woman, wicker woman
Give me love

Listen, do you see me now
Dancing in your goal?
Sense my demons call on you
Whenever you enjoy life

Because of someone’s slow decay
When you wish for something great
With feathers and a face
That tells of truth

2. FORVITRINGSTID

I en grotte, kledd i sort
Visket vekk og ønsket bort
Fra en tåre, hard som stein
Viser her kun skinn og bein

Bor vi nå i tankens drakt
Alt er gjort og alt er sagt
Næringsløs i giftig feber
Viljen blør og kroppen strever

Utskutt yngel under fanen
Hvor er veien, hvor er banen
Innesluttet lys som slukner
Se min død i det jeg drukner

Kvalt av skam og lysets stråler
Livet levd på sorgens nåler
Knekt av frykt og skyldens måne
Se meg falle, se meg gråne

Forvitringstid i åndens fest
Lukter vondt og smaker pest
Revet vekk i troløs form
Døden kledd som åndens orm

Livløs ætt i trofast følge
Skylt mot land av hevnens bølge
Dydløs ære fylt med jammer
Spikret fast med hatets hammer

Gi meg lit til det som står
Alt som er, og det som sår
Gudens nektar under havet
Leg mitt sår; den største gave

3. VI SOM SKUER NORDOVER

Vi som skuer nordover
Inn i dag og ut av natt
Som gir seg hen til alt det gode
Verden kaller sin største skatt

Vi er bare de som skal ta fatt på en ny ferd
Gjennom drømmer til drømmenes dal
Hvor alle som vil har plass

Alle som lever som leve kan
Og som har viljen til det
Som ikke legger seg ned og dør
Men som kjemper kampen videre

Det er jammen en hjertets venn som vet å satse alt
Der blomst og torn har samme navn
Født av ukjent varmt og kalt

For vi er bare de som hviler hjertet vårt i brann
Og ingen har vel noengang følt på mere frykt og skam
Som leser tanken ren og klar
Som er der når det skjer

Som vet hvordan det vonde løses
Som hilser det og ler

Der jeg stiger opp til toppen
Øyner jeg mitt håp
Kjenner hjertets indre vesen i naturens egen dåp

I skumringstimer ved skyggers sorg
Hvor smerte blir til glede
På trappen til en vennlig verden som ble til liv der nede

I skumringssinnets dype avgrunn som bortenfor er falt
Er du den blomst som bruker torner
Kun mot det som truer alt

Det vi har her sammen nå
Som hviler sitt hjerte i flammene favn
Det mye er minst og NULL er mest
Her er vi fremme ved gledens havn

4. VALENS TEMPEL

Det var en gang en lang trang gang
Som rommet tusen dører
Med en sirkel som blinket
Nøklene til Valens Tempel

I hordens hall, hvor blodet fryser
I leken som innfrir
Hvor veien splittes og leder
Videre mot lyset hvor vi deler
Bevissthetens fødsel
Og i mørket vi kneler
Dyptfølende, levende menneskeskrap

Med utestengt nerve
I vemmelsens ytterpunkt
Hvor døde føtter tramper tungt
I underbevissthet, evig ungt

5. SOLOPPGANG

Fremmed i sin egen kunst
Gangbar kun i tørstens gunst
Mett på dragens blod og nåde
Se dyret stige, se det råde

I hungersnød med løvens kraft
Hos han som holder ljåens skaft
La der ild få æren brenne
Og se den løste pilen vende

Bort fra strenge ord og lover
La oss vekke den som sover
Rebellens vesen opp fra dypet
La de krabbe, la de krype

For ingen er, som bedre kjenner
Hvem som der er mine venner
Kilden er sin egen tørst
Den som var her aller først

Der eies kun av livets rett
Hvor alt er hørt og alt er sett
De sårbare som stadig glemmer
Som ikke hører sine egne stemmer

I makeløs og instendig tro
Ut av løgnen på ildens bro
Ser vi her en tung sky vike
Så vi kan danse i solens rike

6. SANNHET

Badet i dødsangst
Uhederlighet og svik
Med brennende hender
Omgitt av lik

Markert med en giftpil
Som viser vår vei
I en makeløs verden
Der alle er meg

Hvor salmen er sunget
Som hedrer vår lov
Der klatrer jeg opp
Med villdyrets rov

Og jakter utrettelig
På opphavets kjerne
For så å erindre
Sansenes stjerne

Der erkjenner vi
I dødens øye
Hvem vi er fullstendig

Hilset her nede i dypets trøst
Hvor vi møter oss selv innvendig
For så å stige opp til oven

Der markens fè, er den store sjel
En gudelig mangfoldig rekke
Konklusiv og hel

7. AURUM

Fødestedets vinter i lengselens elv
Tilblivende isøde velger sitt selv
Underbygd helhet ved foten av fjellet
Der unngår vi ferden kalt “rett i en felle”

En revne i berget kan stundom tydes
Som rikdom funnet og omsider nytes
Det er ikke alt her i verden som skinner
Før alle kan telles, alle som vinner

En neve med gull og en sans fylt med prakt
Er lik det vi er, bekledd med vår drakt
Utenfor skyggen, inni vår borg
Ubesudlet sinn og frisk i vår sorg

Gleden er den som hilser her nede
Og søker sin sol i et velde av vrede
Skaden er vår til den hvisker sitt savn
I skråskåren lengsel, uten et navn

8. LE RETORTION

So, do you dare
Enter places forgotten
Where angels hold hands
And devils fall out

And do you fear
All the races begotten
Where devils hold hands
And angels fall out

Draw a line
Come home now
You’re deeply missed
By every single choice

Where colours turned black
And winter lasted a lifetime
Refueled, charged and raw
At this instant mark, tune in

Get undressed, unveil the snake
Grow a beard and new habits
Lift me up where all is known
Whatever comes along

Come on, get inside
Feel the warmth of mobile love
Take your place, smashed face
Titanic forces revealed